Når introduseres hva - om alder og rekkefølge

"Når introduseres hva?" er et spørsmål mange foreldre til babyer som nærmer seg fire - fem - seks måneder stiller seg. Dette innlegget var høyt ønsket når bloggen først ble produsert, og har høstet mange treff fra Google i årene etter. Det er stadig ett av de mest populære innleggene på bloggen. Det er alltid vanskelig med oppgaver der det ikke finnes en fasit, og veiene fra puppen/flaska til kjøkkenbordet er mange - kanskje like mange som til Rom.  Oppsummeringen under er mine perspektiver, håper de kan være til nytte.

Startskuddet

Det er anbefalt å vente til barnet er seks måneder før man introduserer fast føde. Lillesøster er nå åtte måneder. Hun har spist, litt av og på, siden hun var fem måneder. Jeg tenker at seks måneder må være en rettesnor, og at vi må ta hensyn til hver enkelt baby. Akkurat som at motorisk utvikling skjer i ulikt tempo, vil barn være klare for fast føde til ulik tid. Et tidligere innlegg om dette finner du her.

Hvordan du finner ut om din unge lovende er klar for mat kan du lese om her.

Grøt

Grøt har fått en (ufortjent) viktig posisjon i introduksjon av fast føde. Det er helt unødvendig å begynne med grøt. Gi heller de små en smaksopplevelse. Grøt er fint når de begynner å spise litt flere måltider, men når det bare er de første munnfuller er det jo hyggelig med litt smak. Dessuten er jo frukt og grønnsaker proppet med vitaminer og mineraler - uten at en fabrikk har tilsatt litt og trukket litt i fra først. Naturlig næring fra dag en, det er supert det!

Rekkefølge
Det har tradisjonelt vært mange regler å ta hensyn til når vi skal introdusere fast føde. Vent med dette til syv måneder og dette til åtte måneder. Grunnen til all ventingen med ditt og datt, var frykt for utvikling av allergier. Denne måten å tenke på er nå foreldet! Ny forskning viser at å vente med introduksjon av spesifikke matvarer utover seks måneders alder ikke reduserer risikoen for allergi hos barn som ikke er disponert for allergier. Den første studien som viste dette finner du her, siden har det kommet flere.

Nå kan man altså i utgangspunktet introdusere det hjertet måtte begjære akkurat når det passer dere. Meeen, dette er jo en sannhet med modifikasjoner - for de små magene kan jo gjerne reagere litt på mat uten at det handler om allergier. Og, når det gjelder hvordan magen reagerer er jo de små høyst individuelle. Akkurat som de litt større..

Fire dagers vente regelen er det også noe som heter. Introduser en matvare, og vent fire dager før du tar neste. Mamma har aldeles ikke tålmodighet til det! Dessuten, når man ikke venter på allergier, kun magebesvær, vil dette gi seg til kjenne relativt raskt - og da er det vel ingen grunn til å drive å somle sånn?? Helt i starten er det ikke så vanskelig, men etterhvert blir det mye styr å holde orden på dager og matvarer. Vi bare kjører på, og blir magen urolig evaluerer vi gårsdagens meny.

Konklusjonen på rekkefølgen er at det ikke er noe riktig eller galt. Du kan teoretisk sett servere chilligryte den første dagen, men de fleste venter litt med det. Velg de første matvarene med tanke på at det skal være skånsomt for magen. Søtpotet, avokado, banan og pære egner seg godt, det gjør også gresskar og potet. Går det bra i begynnelsen, så eksperimenter litt. Ta det du har i skapet. Bruk litt av det du skal spise til middag! Det tar ikke lang tid før du blir fortrolig med hvordan ditt barn reagerer. Storesøster måtte for eksempel spise sviskemos hver gang hun fikk banan, ellers ble det full stopp. Lillesøster derimot tåler godt en banan uten at det stopper opp av den grunn.



Vent med;
På tross av at "alt er lov", er det et par matvarer det lønner seg å vente med. Jeg, og de med litt mer myndighet, oppfordrer spesielt til å vente med salt, sukker, honning, nøtter og kumelk.


Salt kan du lese mer om her.

Sukker er noe vi får i oss alt for mye av, og det er helt unødvendig å venne små barn til sukker fra dag en. Det sukkeret du finner i naturlige råvarer er mye bedre! Vi er født med sterke preferanser for søt mat. Det er viktig og riktig - for da liker vi melk. Etter hvert trenger vi ikke å stimulere denne hangen til det søte noe mer, det kommer av seg selv senere... Kanskje bedre å øve på noe nytt?

Nitritt er et tilsetningsstoff brukt til å konservere matvaren. Nitritt finner du også naturlig i frukt og grønt. Det er ulovlig å tilsette nitritt i babymat, da det kan hemme oksygenopptaket i kroppen. Derfor kan det være lurt om du leser gjennom innholdet på pakker med ferdiglaget mat du tenker å servere til barnet ditt. Spinat, bladselleri og rødbete inneholder endel nitritt (egentlig nitrat som omdannes i kroppen), men dersom du serverer det sjelden er ikke dette noe å "henge" seg opp i. Noen mener også at barnet har sur nok pH i magesekken til å kunne håndtere nitritt etter fylte seks måneder.

Honning og kumelk er også matvarer man bør vente med. Honning kan gi spedbarnsbotulisme hos barn under ett. Pass også på små harde matvarer som kan settes i halsen, nøtter er det typiske eksempelet.


Oppsummering
Regelen er; det er ingen regler. Matglede er det viktigste, og det trenger ikke være avansert. Start med milde frukter og grønnsaker. Bli kjent med magen til barnet ditt, og eksperimenter med smaker og sammensetninger. Kos dere med maten, rett og slett!