En av de dagene

Foto; cartoon-photocollection.blogspot.com

Det er egentlig aldri greit å bli spyttet på. Det er ihvertfall ikke greit å bli spyttet på etter at man har kokkelert etter beste evne for å servere en delikat middag.

Idag fikk mamma middagen i direkte retur. Mamma tenker i etterkant at hun burde sett det komme. Lillesøster har nemlig lært seg å blåse ut så leppene blafrer. Resultatet av blåsing og blafrende lepper med middag i munnen, er middag over hele mamma. Det var jo ingen krise, jeg mener - jeg var jo alt dekket av snørr, tårer og sikkel. Det blir bare litt mye for mamma å tørke middag ut av håret, mens lillesøster gliser og blåser med leppene så spyttet spruter - og storesøster ler.

Likevel, når mamma har fått summet seg og puttet de to snellene i sengene sine, husker hun at hun lo når storesøster gjorde dette første gang. Det var jo så festlig. Mamma anbefaler ikke å le. Da har du det gående. De er jo ikke dumme. "Mamma nå skal jeg gjøre noe gøy, slik at du ler igjen" - se her blåser jeg middagen utover alt i dag igjen.... Det kan virke som at de å trekke på smilebåndet en gang har større ringvirkninger enn å ikke gjøre det en gang. Og de er jo egentlig nydelig festlige der de sitter og blåser med stort engasjement.

Det tok en stund før storesøster sluttet å sprute middagen utover det hele, så kanskje var det greit at det var en sånn dag. En dag der dette ble dråpen, toppen av kransekaka, begeret som rant over etc. For dersom mamma ikke hadde vært frynsete og utslitt, hadde hun nok ledd igjen!