På stedet hvil

Lillesøster spiser, men ikke nok til å imponere mamma. Hun nøyer seg med ett måltid til dagen. Et lite måltid. Mamma har prøvd å tilby mat både til frokost og lunsj, med samme resultat - lillesøster kniper munnen sammen og starter en frenetisk "jeg-vil-ha-pupp" gråt. 

Mamma løfter lillesøster opp og hun borer det meget rene babyansiktet sitt inn i puppeland og hyler høyt. Etter litt amming, for å roe gemyttene, prøver vi igjen. Da sitter lillesøster og smiler - med lukket munn. Så frokost og lunsj er ute. Vi bare legger det på hylla en periode. 

Middag derimot, det vil hun ha. Da er hun sulten, litt sulten. Likevel, etter noen skjeer begynner denne hviningen igjen. Ingenting annet å gjøre enn å la henne gni av all middagsmaten på genseren min, og amme henne. Litt midt i middagen amming. 

Mamma tror at lillesøster er redd puppen skal forsvinne. Hun har akkurat begynt å bli litt redd fremmede, og er veldig mammadalt om dagen. Mens lillesøster er inne i denne fasen tar vi det med ro. Vi ammer og mater med skje litt om hverandre. Og mamma tenker at det ordner seg nok. Friske barn dør ikke foran matfatet!